Det norske markedet preges av få aktører Statoil, Shell, Esso, YX/Uno-X, ST1 og Best.
Selv med få aktører er konkurransen stor. Kundene er prisbevisste og det er alt for mange stasjoner iforhold til innbyggere. Trenden er at de store oljeselskapene kutter i antall stasjoner. Hadde det vært opp til de største selskapene idag hadde nok de fleste solgt seg ut av det norske drivstoffmarkedet. Finne kjøpere som har økonomiske muskler til å kjøpe/drifte stasjonene er det nok verre med..
For selskapene som har internasjonal drift blir Norge en liten «mygg». Det bor flere mennesker i London enn i hele Norge. Upstream aktiviteten i Norge er der aktørene tjener store penger. Ikke på stasjonsdrift.
Her er noen av utfordingene til oljeselskapene iforhold til stasjonsdrift:
- De fleste selskapene har idag både betjente og selvbetjente stasjoner. Ofte går de i konkurranse med hverandre.
- Ikke god nok lokasjon på stasjonen
- Kortrabatter som er ute av kontroll. Største tabben som er gjort er å ha kortrabatter i den formen man har idag, men har man først innført det er det vanskelig å komme ut av det..
- For mange stasjoner i samme omerådet. Når prisene er lave trekkes utallige av det enkelte selskaper sine stasjoner priser ned på et nivå hvor de taper store penger
- Avtaler med forhandlere som ikke motiverer til å aktivt jobbe med salg og marked på stasjonene
- Markedsføring fra «steinalderen» Lite innovative iforhold til den nye mediehverdagen
- Mangel på service og kompetanse på enkelt bilhold på de betjente stasjonene
- Nesten alle selskapene går ut å sier de skal være best på pris. Hjelper ikke om kundene ikke oppfatter dem som det..
- Manglende evne til fornyelse.
- For lite kampanjer og aktiviteter på stasjonene
- På betjente stasjoner parkerer ofte kundene ved pumpene. Tar lang tid før kundene kommer seg ut av stasjonen. Lange køer for å betale osv. Dårlig logistikk løsninger.
- Stor konkurranse fra søndagsåpne butikker. De betjente stasjonene MÅ selge dagligvarer for å dekke opp tap på salg av drivstoff. Drivstoff er som regel bare et «lokkemiddel»
- «Store og tunge» kostbare organisasjoner.
Hvem vil lykkes best?
- De som rendyrker driften best. Enten selvbetjente stasjoner eller betjente stasjoner
- De som er best på service
- De som er best på pris
- De som er best på å finne lokasjoner til stasjonene
- De som differenserier produktene inne på de betjente stasjonene best fra dagligvarebutikkene
- De som innser at man må bytte ut «gammel» kompetanse iforhold til markedsarbeid, og tenke nytt
- De som er best til å drive oprativ kampanjevirksomhet på stasjonene sine. Spesiellt de som driver rene selvbetjent konsepter
- De som ser verdien av å bygge databaser av kundene sine i nye medier, og ikke minst bruke det aktivt i markedsarbeidet
- De som er best på å innvolvere kundene sine i driften
- Det selskapet som innser at man må finne salgs/markedsorienterte kremmere/talenter. Ikke bare på stasjonene, men enda viktigere de som jobber på hovedkontorene. Folk med god utdannelse er viktig, men man mister ofte de aller beste oprative menneskene.
- De som innser at de må differensiere seg fra de andre aktørene. Ikke alle kan være best på pris.
- De som lager en logistikk på stasjonene som gjør at man får bilistene fort inn og fort ut. Det være seg om det er betjent eller ubetjente stasjoner
- De som gjør kortbonusordningene enkle og oversiktlige, eller fjerner dem helt, og gir kundene andre fordeler
- De som innser at de som drifter stasjonene er den viktigste ressursen. Det være seg selvbetjente stasjoner eller betjente.
- De som innser at det må gjøres rokeringer i ledelsen. Åpne for nytenkning
- Nye aktører. Enkelte av de gamle aktørene vil aldri greie å bli kvitt «stemplet» enn hva de gjør.
Med Vennlig Hilsen
Henning Aarsand
+4745002040
Følg Henning Aarsand Consult på facebook:
